Flerkulturelt
Fascinerende ting, disse ungdomskulturene. De synes å bli flere og mer merkelige for hver eneste en som dukker opp. Det er flere enn man egentlig tenker over, i og med at den kjære lille nabojenta i Lacoste sko som aldri har arbeidet for mer enn det koster å få låne pappas kort, er jo ikke en del av disse fenomenene.
Her går det i trange, hvite bukser, gjerne med ett lite merke på den ene lommen, som forteller at dette er en jeans fra Victoria Beckham, som koster 5000 kr, og finnes bare 1 av i hele Norge og som ble spesialimportert med propellfly fra Taiwan, der den ble sydd av en liten gutt på 4 år som jobber som prostituert om natten. Videre har vi de klassiske pastellfargene, skjorter, golf – klær og hvite bånd. Dette er den typiske påkledningen til ”Sossejentene”. Guttene går i omtrent de samme klærne så jeg ser for så vidt ikke noen grunn til å utdype dette mer.
De ”feteste” samtaleemnene er pappas nye bil pappas nye båt, den fine bilen og det fine huset pappa skal kjøpe til meg når jeg etter å ha droppet ut av BI begynner å arbeide i shippingfirmaet hans. Det viktigste hos denne typen ungdommer er penger, klær, og om hvorvidt ”min pappa tjener mer penger enn din pappa”, som kan minne om, ”min pappa kan banke din pappa”, som er en forenklet utgave av det første. Og hvem som har best utsikt fra sin fritidsleilighet på Holmenkollen på 200 m2 er så klart også veldig viktig.
Videre er det en undergren til denne ungdomskulturen. Disse er sossenes største fans, de som lusker rundt for å fange opp glimt av hva de skal prøve å kopiere, og hvilke klær de skal prøve å finne på bikbok eller JC, de såkalte ”Wannabe – sossene”, populære kalt Berter eller homofile. Denne gruppen inneholder som regel jenter, fra 13 – 14 års alderen og opp til ca 16. De bor ikke på Oslos eller Bærums beste vestkant, men de ønsker å fremstå på denne måten, og det er det viktigste bildet å opprettholde for dem. Disse finner man heller på forskjellige ungdomsskoler rundt om i lander, der de holder sammen og skaper sine egne klikker, med stramme regler for hvem man kan snakke med, hva man kan snakke om, og ikke minst, hvor mange bokser hårspray man skal bruke for å få den rette looken. Her kan de dessverre ikke snakke om pappas bil og bår og shippingfirma, fordi her har de ikke noe å snakke om. I stedet for snakker de om alle pengene de en gang skal få, når de bare har fått giftet seg med en 90 år gammel amerikaner med Alzheimers. Bunnløst skryt og lystløgn er et kjent fenomen her.
Når jeg først er inne på ungdomsskoler, så kan man jo dra inn røykekulturen. Det er ikke like direkte en kultur på samme måte som med Lacoste og bikbok – barna, men det er like fullt en gruppe. Her står man som regel bak et hjørne, eller 500 meter oppe i skogen, dersom man er redd for rektor, eller lærere som evt. kan komme til å finne en, og gi en grusomme straffer, gjerne i form av en telefon hjem, eller en anmerkning. Man skal samtale om hvilke fester man har vært på, hvor mye en har drukket, hvor stort røyksug man har og om hvor mye man hater mamma og pappa. Her gjelder det å ikke bli funnet av lærerne. De tøffeste, lederne i ”flokken”, angriper dersom en lærer skulle forvirre seg inn på deres territorium, mens de andre løper opp til de som står 500 meter oppe i skogen for å gjemme seg. Dersom flokkeleder blir tatt, får han eller hun bare mer respekt fra flokken, og kommer til å fortsette til å angripe lærere på jakt etter røykere, helt til mor og far får nok, og sender ham eller henne på militærskole i telemark, der de kommer til å tilbringe de neste 10 månedene av sitt liv. Disse ”flokkene” dør som regel ut etter at man har gått ut av 10. klasse. Røykere kan kalles en subkultur til de forskjellige ungdomskulturene.
Det er ofte mange medlemmer fra hip hop og rap kulturene i røykernes flokker. Disse bruker klær som er alt for store, sko som de kunne brukt som små båter, smykker i sterke gullfarger som forestiller marihuana og dollartegn, og er ”Yo my bro in my heart forever man” 24/7. (Merk, 24/7, sies på engelsk, og brukes veldig ofte av jenter fra Wannabe – sosser gjengen, og betyr noen som skjer hele tiden.) Deres idoler er TuPac, 50 cent, Eminem osv. De er som regel innvandrere, snakker gebrokken Norsk og banker opp polakker og de som ser stygt på søstera, mora, broren, broren til moras søster sin onkel, dem selv, eller folk de bare ikke liker trynet på. Her har man og en underkultur av norske gutter og jenter som gjerne og vil være ”yo”, som kler seg i samme klærne, dropper bokmål for pakistaner – norsk, og føler seg åndelig bundet til TuPac. Her prioriteres ofte ikke så høyt at smykker skal være ekte, og det er mye plastikk og glitter ute og går.
Det er en mellomkultur mellom sosser og rappere og. Denne kalles gjerne snowboard – kulturen. Det er her store klær, av dyre merker, man kan gjerne komme fra en leilighet i Holmenkollen, men her skal man være i opprør mot foreldrene sine. Man skal høre på metall, gjerne av sjangere ”Nu metall” som er en blanding av Techno og Rock for å ikke gjøre det for avansert for noen, for å provosere pappa, men ikke for mye, siden da stopper pengestrømmen. Her blandes sossekulturen inn i rapkulturen og skaper en slags mellomting. Vi snakker her om et slags kompromiss, men ingen av moderkulturene vil som regel ha noe med denne kulturen å gjøre.
Man kan nesten jobbe seg oppover i de forskjellige stilene og ungdomskulturen via musikk. Vi startet med sosser, og da også med trance, techno, lett pop osv. Så kommer rappere og hip hoppere, og her sier det seg selv. Videre går vi over de som later som om de hører på rock osv. men egentlig bare gjør det når noen hører dem. Neste sted på stigen er Rockabilly. Denne er ikke like utbredt alle steder, men er enkel å legge merke til. Trange bukser, harry skjorter og sko, t-skjorter med forskjellige band – motiver, og sleik, gjerne på både gutter å jenter. Hårvoks er her et must. Elvis er det store idolet, og Cadillac hører kulturen til. Mekka finner vi i Graceland. Rockabilly er ikke på samme måte en festkultur, men røykerne er sterkt representert her.
For å ro litt, og vise en kontrast til røyk og drikkekulturen, har vi så klart Strait Edge, eller sXe. Her er det kult å holde seg unna alt som minner om alkohol, tobakk og rusmidler. Uten å spille på noen som helts religion. Kan sies å være Norges sunneste ungdommer. Dette fenomenet er vanlig hos punkerne. Hanekam, hår i alle regnbuens farger, ruter, stramme klær, Nirvana og Ramones, er det som kan sies å representere disse menneskene. De har spisse ting over alt på kroppen, noe som gjør kroppskontakt vanskelig. De lider og ofte av søvnløshet pga. den ubehagelige hanekammen som gjør det vanskelig å legge hodet ned.
Ett nytt fenomen er Emo – kids. Disse må for all del ikke forveksles med punkere! Emo går ut på å kle seg i svart, ha stort hår, bruke alt for mye spenner og sminke, kutte seg og synes livet rett og slett er for jævlig. Ordet ”Emo”, kommer fra emosjonell og var originalt en musikksjanger som oppsto på ca. 80 tallet eller noe. Alderen på Emo – kids er som regel 14, og dette er tidligere sosser (wannabes) som er lei av mainstream og vil for alt i verden være alternative. Det er ofte sterkt hat mot denne gruppen fra alle andre grupper.
Vi beveger oss nå over på ”The dark side.” De mørkeste avkrokene av den norske ungdomskulturen, som er fryktet blant foreldre. (The dark side, også brukt om Star Wars)
Gothere, metallere og Black Metallere. Selv om disse kulturene grenser til hverandre er det mye strid innad. For å starte nederst, kan vi begynne med Gotherne. Dette har ikke noe med gotisk arkitektur å gjøre. Dette er ”de okkulte”. Det finnes to grupper Gothere. Den første er de 14 år gamle jentene. Gjerne en blanding av Emo og Gother. Må ikke forveksles med ordentlige Gothere. Her er interessene natta, katten min, venner som forstår, svart, blod, osv. (Kilde, Fjortiss Gother the Movie, 333.)
De virkelige Gotherne derimot, er ofte ”kunstnere”, som utrykker seg gjennom kles – og væremåte. De er ofte vanskelig å få øye på, siden de som regel er ute om natten, og som regel går i helt svarte klær. Kan kjennes igjen på sortfarget hår med ettervekst, og hvit hud. Opptatt av drager, vampyrer, hekser og andre Gothere. Kan til forveksling og ligne vampyrer.
Metal – kulturen er en veldig harry kultur. Klesdrakten er gjerne dongeribukser og dongerjakker, sistnevnte gjerne med påsydde bandlogoer, og nagler på albuene. AC/DC og Slayer fungerer som religion. Den viktigste formen for næring er her øl. Finnes ofte på konserter, og beveger som regel ikke utendørs før etter kl. 4.
Det finnes mange forskjellige trinn på ekstremiteten på disse gruppene innenfor metalkulturen. Jeg tar derfor for meg den vanlige, og den mest ekstreme.
Black Metal kulturen er en virkelig norsk kultur, i og med at den faktisk oppsto her. Den består av hat, satanisme, og gutter med langt hår og sminke. Altså, nokså tvilsomme karer. De holder alle på avstand med nagler og lignende, og begynner nok egentlig å grine hvis de blir tatt på. Det er en veldig ensom tilværelse, i og med at en klem aldri forekommer i dette miljøet. Så, om man noen gang møter en av disse, make sure to give him a hug. Det er bare 90 % risk for å bli drept. Disse kan også dessverre være vanskelig å få øye på, på grunn av de sorte klærne, og at de kun er ute om natten.
Nå for å ta en typisk mannsdominert kultur til, nemmelig Nerdene. Det er disse som gjør japanerne rike. De spiller spill i alle mulige utgaver, men unngår brettspill og spill ute i og med at dette kan komme til å medføre fysisk aktivitet. Seksuell aktivitet er her helt fraværende, og disse formerer seg derfor aldri. Dette er altså ikke en genetisk tilstand, men noe som læres.
Det finnes forskjellige grader her og. Man har de som spiller Xbox og Playstation, og dette er light versjonen. Så har man de som spiller Xbox, Playstation, Wii, Gamecube og Pc, og dette begynner her å bli litt heavy og nokså faretruende. Reproduksjonsevnen har her sunket med nesten 70 %. Den mest hardcore tilstanden er CSS og WoW nerden. (Les, Counter strike og World of Warcraft, henholdsvis rolle – og skytespill.) Denne tilstanden er uhelbredelig og det er nå ingen mulighet for reproduksjon noen gang i livet. Merknad, selv så idiotiske disse menneskene er, vær snill mot dem, du kommer til å ende opp med å arbeid for dem.
Nå tror jeg har dekket de fleste og største gruppene av ungdom. Noen vil kanskje si at det blir feil og dele opp ungdommer og mennesker på denne måte, og at det er viktigere å sette fokuset på enkeltpersoner. Men ut i fra erfaring så kan vi fastslå at dette er en vanntett metode. Bare se på hvordan Hitler gjorde det.
