Svømme i blandede følelser

Joda. Jeg er ekstatisk, jeg er nervøs, jeg er trist, jeg er stressa, jeg er usikker, men mest av alt, jeg er ekstremt og fullstendig lykkelig. Som dere kanskje har fått med dere, har jeg søkt på skoler i GB, nærmere bestemt University of Aberdeen i Skottland og Queen Mary University of London i, ehe, London. Jeg fikk conditional offers fra alle steder, og den 7. august gjorde Aberdeen sitt offer om til unconditional. Jeg har sittet og ventet på svar fra London, der var nemlig dit jeg ville, aller helst. I dag, på jobb, fikk jeg melding om at det bare var å si ja til tilbudet om accommodation jeg hadde fått – Queen Mary ville nemlig gi meg plassen, og dermed et unconditional offer. HERREGUUUUD!

Skolen begynner noe slikt som 22. september, og jeg regner med å flytte rundt 18 – 19.

Ellers savner jeg Camilla allerede – som flytter til Ungarn nå. Jeg savner Ane, som er i Bergen. Siw og Sunniva savner jeg ikke enda, fordi de fortsatt er her, men jeg kommer til å savne dem når jeg drar, og de blir igjen her. Jeg kommer til å savne Sara, som jeg savner bare jeg vet hun ikke er hjemme. Jeg savner Sandra, som dro på folkehøyskole uten at jeg ikke sagt hadet. Jeg kommer til å savne alle, venner, familie, hund, jobb, osvosvosv. Jeg kommer kanskje til å savne Risør. Det er annerledes å være en av flere millioner, enn en av de få hundre menneskene som oppholder seg i Risør by. One in a few millions, liksom.

(Cummy, love of my life, of course I’ll make you a blog!)